Bevis på Guds kjærlighet -i en korona verden
(Fra kap. 5 i boka Where is God in a Coronavirus world, John C. Lennox -bokanbefaling; lenke)

1. Joh. 1v2: Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss.

Kristendommen hevder at Kristus er Gud i legemliggjort. form. At han lot seg føde inn i menneskeslekten, er det vi feirer jul til minne om. I hjertet av kristendommens budskap, er beretningen om hans korsfestelse like utenfor Jerusalem. Om Jesus er Gud legemliggjort, tigger det spørsmålet: Hva gjorde han på et kors? Vel, i det minste viser det at Gud ikke har forblitt fjern for menneskelig smerte og lidelse, men selv har erfart det.

Det innebærer at en kristen ikke så mye er en som har løst problemet med smerte, lidelse og korona-viruset, men en som har begynt å elske og stole på en Gud som selv har blitt pint og lidt. Nyheten som slo ned i Jerusalem den gang, og har vunnet kraft siden den gsang, er at Jesus har overvunnet døden. Gud oppreiste ham fra de døde, og har utnevnt ham til den endelige dommer over menneskeheten. En sak som korona-viruset tydeliggjør, er at vi alle er dødelige, og hvilken side vi vil havne på innfor Jesus, som en rettferdig dommer (2 Tim 4,8). Korona epidemien er i det minste en påminnelse om at vi ikke kan bygge fullkommenhet på jorda. Lidelse kan fungere som en Guds megafon til en døv verden, som en påminnelse om at vi er dødelige, og skal stilles ansvarlige overfor vår Skaper og frelser (Hebr 9,27).

Dette imøtekommer verdens behov for en endelig rettferdighet. Utallige millioner har levd og dødd i elendighet gjennom historien, og opplevd urettferdighet og død, uten noen form for oppreisning. Om det ikke er noen endelig dommer, så finnes heller ikke noen endelig retterdighet for noen. Men Jesu oppstandelse innebærer håp om at deres rop om rettferdighet ikke forblir en forgjeves illusjon. At en Stalin dør mett og tilfreds, uten noen form for straff, representerer det typiske i en ateistisk verden, uten Gud. Ateisme kjenner ingen endelig rettferdighet, og underminerer vår moralske intuisjon.

Om det ikke gjelder dem selv, kan mennesker ofte 'kreve at Gud griper inn'. Men om Gud gjør det, brukes ofte det mot Ham også. F.eks. om Gud griper inn mot dem selv.. I følge Guds ord i Bibelen, er det ikke slik at noen mennesker er gode nok i seg selv, og ikke trenger noen frelse, mens andre er bare onde og fortjener straff. I forhold til en hellig Gud, uten synd, er det ingen mennesker som holder mål. Om et menneske skal hoppe over ei kløft som er 10 m bred, spiller det liten rolle om det kommer 1m eller 9 m (verdensrekord). Uansett når de ikke over. Ingen mennesker haren gang holdt sin egen moralske standard, langt mindre Guds standard, f.eks. i forhold til de ti bud.. Derfor er vi alle i behov for en løsning på problemet med synd og skyld, som kommer mellom oss og Gud . Det gjelder enten vi innser det eller ikke.

Denne frelsen kan vi ikke fortjene. Vi kan ikke ha krav på Guds tilgivelese og aksept. Den gode nyhet i julens evangelium, er at Gud ikke forventer det. Han sendte sin sønn, Jesus for å frelse sitt folk fra deres synder (Matt 1,21). Gud gir oss frelse ut fra hva Jesus har gjort, ikke noe ut fra hva vi selv har utrettet. Vilkåret for at Guds frelse fritt kan mottas, er tro på Gud og hans sønn, Jesus Kristus. Han bar en krone (korona) av torner, for at vi kan bli frelst ved å vende om fra vår egen synd, og brudd på Guds standard.

Løftet til dem som tror Gud og følger ham, er en evighet uten lidelse og plager, lik korona-plagen i denne verden. Vi vil slippe tilsvarende lidelser i evigheten, fordi Jesus bar en krone av torner, da han stedfortredende led den mest smertefulle død på korset. Det finnes ikke noe alternativ til kristendom, som lover en ufortjent tilgivelse og fred med Gud, som kan kjennes i dette liv og fortsette i evigheten (Joh 17,3).

Stoff samlet ved Asbjørn E. Lund